I enkelte land har man gått bort fra standarden med bruk av hvit sele til førerhund bl.a. fordi disse lett blir stygge og misfargede av spenner og annet beslag, og av den daglige kontakt med skitt, vann og lys. I tillegg blir kvaliteten på det hvite læret ofte dårlig pga. den behandlingen det har fått. Selen gir dermed et ustelt inntrykk, selv om hunden ellers er ren og pen. Den som bruker selen har gjerne ingen mulighet til å se hvor ille den ser ut.
Førerhundseler har lenge vært tilgjengelig i mange fargevarianter og langt fra alle seler som er i bruk i vårt land er hvite.
Det viktigste argumentet for bruk av hvit sele er uniformeffekten. Den hvite selen forteller omgivelsene at dyret som befinner seg inni er en førerhund i tjeneste. Dette signaliserer samtidig at den fører en synshemmet. (Hos mange førehundskoler og trener verden over benyttes derfor ikke hvit sele i trening.)
Selens funksjon som uniform kan være av avgjørende betydning for den synshemmede i mange situasjoner, dersom det ikke i tillegg benyttes hvit stokk. Det finnes mange "vanlige" hunder som spasserer rundt i seler av ymse slag og det kan derfor være vanskelig for folk flest å identifisere hva som er en hund i tjeneste. For å gjøre det enda mer kompissert er det også en økende trend blant førerhundbrukere når det gjelder spesialsydde seler som matcher brukerens stil.
Hvordan bør vi forholde oss til dette motefenomenet?
Bør en ha en standard for hvordan førerhundselen skal se ut eller finnes det andre gode alternativer for å vise at hunden er med som ledsager for en synshemmet?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Farge og kvalitet på lær
SvarSlettLyst lær er som lyse klær. Hver minste lille flekk synes godt. Dessuten er det vanskelig å bli kvitt en del av disse, spesielt misfarginger pga. kontakt med ringer og spenner i metall. Dersom selen er lakkert vil også enkelte områder raskt få riper.
Det benyttes en spesiell fleksibel lakk til lærvarer, men denne mister etterhvert sine elastiske egenskaper, sprekker opp og danner en ujevn overflate som blir vanskeligere å holde ren. Ikke så veldig praktisk når en ser lite eller ingenting.
Noen av de dyre selene er laget i hvitgarvet lær. Her tar det gjerne legner tid før slitasjen på læret blir veldig synlig, men også disse er utsatt for misfarginger.
Rent kvalitetsmessig holder de naturgarvede lærselene lengst.
Lions benyttet en tid seler av god salmakerkvalitet. Enkelte brukere har påpekt bakdelen med at selen var brun, men de fleste jeg vet om har ellers vært svært fonøyd med disse selene. De som har tatt godt vare på lions-selen sin og sørget for regelmessig vedlikehold har hatt en god og velstelt sele som har gått i arv fra hund til hund. Noen har vært i bruk i flere tiår faktisk.
Tror ikke mange av dagens seler vil få en slik livslengde.
Har du en god gammel kvalitetssele er du av de heldige. Ta for all del godt vare på den, enten den er hvit eller ei. Det finnes fortsatt en og annen salmaker som kan bisåt deg dersom det skulle bli behov for en reparasjon.
Jeg vet at i USA har en del av skolene begynt arbeidet med å produsere holdbare seler i plast. disse blir lettere og lette å holde vedlike, pluss at du vel omtrent kan kjøre de i bilvasken.
SvarSlettDet snakkes også om å gjøre om selen slik at den ikke sperrer så mye for bevegelsene i albuen, noe jeg er spent på hvordan vil slå ut. tror det ville være positivt.
Jeg har en av de gamle selene fra Nbf som var fastmonterte bøyler i bestemte lengder og den tar jeg godt vare på.
Men den er ikke pen lenger dessverre.